Bokmålsordboka
molbo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en molbo | molboen | molboer | molboene |
Betydning og bruk
- person fra Mols på Jylland i Danmark
- dum og trangsynt person, gjerne fra en avkrok
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en molbo | molboen | molboer | molboene |