Bokmålsordboka
avstedkomme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avstedkomme | avstedkommer | avstedkom | har avstedkommet | avstedkom! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avstedkommen + substantivavstedkommet + substantiv | avstedkommet + substantiv | den/det avstedkomne + substantiv | avstedkomne + substantiv | avstedkommende |
Betydning og bruk
føre til
Eksempel
- uttalelsen avstedkom reaksjoner