Bokmålsordboka
misfare
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å misfare | misfarer | misfor | har misfart | misfar! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
misfart + substantiv | misfart + substantiv | den/det misfarte + substantiv | misfarte + substantiv | misfarende |