Artikkelside

Bokmålsordboka

minutt

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et minuttminuttetminuttminutterminuttaminuttene

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
    forkortet min
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder;
    • bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
    • det er gjort på noen minutter
  2. vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det samme;
    presis
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet