Bokmålsordboka
metallisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å metallisere | metalliserer | metalliserte | har metallisert | metalliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| metallisert + substantiv | metallisert + substantiv | den/det metalliserte + substantiv | metalliserte + substantiv | metalliserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
kle en overflate med et lag metall (ved sprøyting)