Bokmålsordboka
merovinger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en merovinger | merovingeren | merovingere | merovingerne |
Opphav
etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slektaBetydning og bruk
medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket