Bokmålsordboka
meritt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meritt | meritten | meritter | merittene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’Betydning og bruk
særlig i flertall: bedrift, bragd
Eksempel
- berette om sine meritter;
- løpere med store, internasjonale meritter;
- merittene hans på forbryterbanen