Bokmålsordboka
mensjevik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mensjevik | mensjeviken | mensjeviker | mensjevikene |
Opphav
fra russisk , av mensje ‘mindre’, opprinnelig ‘mindretallsmann’Betydning og bruk
tilhenger av en fraksjon i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet som stod i opposisjon til Lenins politikk;
til forskjell fra bolsjevik