Bokmålsordboka
menge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å menge | menger | menga | har menga | meng! |
menget | har menget | |||
mengte | har mengt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
menga + substantiv | menga + substantiv | den/det menga + substantiv | menga + substantiv | mengende |
menget + substantiv | menget + substantiv | den/det mengede + substantiv | mengede + substantiv | |
den/det mengete + substantiv | mengete + substantiv | |||
mengt + substantiv | mengt + substantiv | den/det mengte + substantiv | mengte + substantiv |
Opphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- menge segha hopehav med;
være sammen med- menge seg med massene;
- han ville ikke menge seg med dem