Bokmålsordboka
meiose
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meiose | meiosen | meioser | meiosene |
Opphav
fra gresk ‘reduksjon’, av meion ‘mindre’Betydning og bruk
celledeling som fører til at tallet på kromosomer i de nye cellene blir halvert;
til forskjell fra mitose