Bokmålsordboka
meddele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meddele | meddeler | meddelte | har meddelt | meddel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| meddelt + substantiv | meddelt + substantiv | den/det meddelte + substantiv | meddelte + substantiv | meddelende |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’Betydning og bruk
Eksempel
- jeg kan meddele at vi får besøk;
- vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
Eksempel
- meddele en avskjed i nåde
Faste uttrykk
- meddele seguttrykke seg
- meddele seg klart og tydelig;
- meddele seg gjennom musikk