Bokmålsordboka
maurtue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en maurtue | maurtuen | maurtuer | maurtuene |
| hunkjønn | ei/en maurtue | maurtua | ||
Betydning og bruk
- haug av barnåler som et samfunn av maur har bygd og holder til i
Eksempel
- maurene sleper barnåler til maurtua
- i overført betydning: område med mye folk
Eksempel
- Storgata er en maurtue i ettermiddagsrushet