Bokmålsordboka
maure 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en maure | mauren | maurer | maurene |
| hunkjønn | ei/en maure | maura | ||
Opphav
norrønt maðraBetydning og bruk
- slekt med små blader i kranser i maurefamilien;Galium
- plante av slekta maure (1, 1)