Bokmålsordboka
matbit, matbete
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en matbete | matbeten | matbeter | matbetene |
| en matbit | matbiten | matbiter | matbitene |
Betydning og bruk
lite stykke mat;
noe lite å spise
Eksempel
- det fins ikke en matbit i huset;
- få seg en matbit