Bokmålsordboka
markant
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| markant | markant | markante | markante |
Opphav
fra fransk; jamfør markereBetydning og bruk
som utmerker seg tydelig;
Eksempel
- et markant standpunkt;
- en markant personlighet;
- peke på markante trekk i utviklingen