Bokmålsordboka
marbakke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marbakke | marbakken | marbakker | marbakkene |
Opphav
norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’Betydning og bruk
bratt skråning utenfor strandområde i en sjø eller et vann