Artikkelside

Bokmålsordboka

manne

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å manne	manner	manna	har manna	mann!
		mannet	har mannet
		mannet	har mannet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
manna + substantiv	manna + substantiv	den/det manna + substantiv	manna + substantiv	mannende
mannet + substantiv	mannet + substantiv	den/det mannede + substantiv	mannede + substantiv
mannet + substantiv	mannet + substantiv	den/det mannete + substantiv	mannete + substantiv

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

manne opp
sette mot i
manne seg opp
ta mot til seg, ta seg sammen