Bokmålsordboka
manndaude, mannedaude
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manndaude | manndauden | manndaude | manndaudene |
| en mannedaude | mannedauden | mannedauder | mannedaudene |
Betydning og bruk
særlig i bestemt form entall: epidemi (1) som mange dør av;
jamfør svartedauden
Eksempel
- den store manndauden