Bokmålsordboka
mandat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mandat | mandatet | mandatmandater | mandatamandatene |
Opphav
fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’Betydning og bruk
Eksempel
- ha mandat til å gjøre noe;
- ha mandat fra styret
- arbeidsoppgave, oppdrag
Eksempel
- nemnda har fått et vidt mandat
- verv som representant i en folkevalgt forsamling;plass på Stortinget eller lignende
Eksempel
- partiet tapte et mandat ved siste valg;
- nedlegge mandatet sitt
- styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier
Faste uttrykk
- bundet mandatstandpunkt som er avgjort på forhånd
- møte med bundet mandat