Bokmålsordboka
makthaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en makthaver | makthaveren | makthavere | makthaverne |
Betydning og bruk
person som har politisk makt;
i bestemt form flertall: myndighetene
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en makthaver | makthaveren | makthavere | makthaverne |