Bokmålsordboka
maktesløs, makteslaus, maktlaus, maktløs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| makteslaus | makteslaust | makteslause | makteslause |
| maktesløs | maktesløst | maktesløse | maktesløse |
| maktlaus | maktlaust | maktlause | maktlause |
| maktløs | maktløst | maktløse | maktløse |
Betydning og bruk
matt, svak, rådløs, kraftløs
Eksempel
- kjenne seg maktesløs;
- vi stod maktesløse mot sykdommen;
- beskyldningene ble kjent døde og maktesløse