Bokmålsordboka
maksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å maksle | maksler | maksla | har maksla | maksl!maksle! |
| makslet | har makslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| maksla + substantiv | maksla + substantiv | den/det maksla + substantiv | maksla + substantiv | makslende |
| makslet + substantiv | makslet + substantiv | den/det makslede + substantiv | makslede + substantiv | |
| den/det makslete + substantiv | makslete + substantiv | |||
Opphav
av makselBetydning og bruk
streve med å få til eller sette sammen;
arbeide med eller lage til etter mønster
Eksempel
- maksle tresko;
- maksle til et redskap