Bokmålsordboka
makker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en makker | makkeren | makkere | makkerne |
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
- person som en gjør noe sammen med
Eksempel
- etterforskeren har fått en ny makker
- i kortspill: medspiller
Eksempel
- ha fast makker i bridge