Bokmålsordboka
magnifikk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| magnifikk | magnifikt | magnifikke | magnifikke |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av magnus ‘stor’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
praktfull, flott, storartet
Eksempel
- et magnifikt maleri