Bokmålsordboka
avlat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avlat | avlaten | avlater | avlatene |
Opphav
fra lavtysk; jamfør norrønt aflátBetydning og bruk
- i den katolske kirke: ettergivelse av straff for en syndig gjerning
- i overført betydning: bot (3) for noe galt en har gjort
Eksempel
- kjøpe seg avlat for miljøsynder