Artikkelside

Bokmålsordboka

lure 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å lurelurerlurahar luralur!
lurethar luret
lurtehar lurt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
lura + substantivlura + substantivden/det lura + substantivlura + substantivlurende
luret + substantivluret + substantivden/det lurede + substantivlurede + substantiv
den/det lurete + substantivlurete + substantiv
lurt + substantivlurt + substantivden/det lurte + substantivlurte + substantiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;