Bokmålsordboka
lunte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lunte | lunten | lunter | luntene |
| hunkjønn | ei/en lunte | lunta | ||
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’Betydning og bruk
ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
- tenne lunta
Faste uttrykk
- ha lang lunte
- være rolig og tålmodig
- være sen i oppfattelsen
- lukte luntaane uråd;
få mistanke