Bokmålsordboka
avkreve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkreve | avkrever | avkrevde | har avkrevd | avkrev! |
| avkrevet | har avkrevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avkrevd + substantiv | avkrevd + substantiv | den/det avkrevde + substantiv | avkrevde + substantiv | avkrevende |
| avkrevet + substantiv | avkrevet + substantiv | den/det avkrevede + substantiv | avkrevede + substantiv | |
| den/det avkrevete + substantiv | avkrevete + substantiv | |||
Betydning og bruk
kreve (1) av
Eksempel
- avkreve en et beløp;
- bli avkrevd en tilståelse