Bokmålsordboka
losjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å losjere | losjerer | losjerte | har losjert | losjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| losjert + substantiv | losjert + substantiv | den/det losjerte + substantiv | losjerte + substantiv | losjerende |
Opphav
av fransk loger ‘bo’Betydning og bruk
bo til leie eller gratis (hos privatfolk), oftest uten egen husholdning
Eksempel
- losjere på pensjonat;
- losjere seg inn hos noen