Bokmålsordboka
lokativ
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lokativ | lokativen | lokativer | lokativene |
Opphav
fra latin , av locus ‘sted’Betydning og bruk
i grammatikk: kasus (1 som betegner stedet der noe er eller går for seg