Bokmålsordboka
lirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lirke | lirker | lirka | har lirka | lirk! |
| lirket | har lirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lirka + substantiv | lirka + substantiv | den/det lirka + substantiv | lirka + substantiv | lirkende |
| lirket + substantiv | lirket + substantiv | den/det lirkede + substantiv | lirkede + substantiv | |
| den/det lirkete + substantiv | lirkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt liða ‘lempe, stelle’; beslektet med lede (2Betydning og bruk
- lee forsiktig på noe som sitter fast eller er vanskelig å få på plass
Eksempel
- lirke seg løs;
- lirke nøkkelen inn i låsen;
- hun lirket av seg skoene
- i overført betydning: få fram med list og lempe
Eksempel
- lirke og lure;
- de fikk lirket hemmeligheten ut av ham