Bokmålsordboka
levitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en levitt | levitten | levitter | levittene |
Opphav
gjennom middelalderlatin levites; fra gresk Leuites, av det bibelske personnavnet LeviBetydning og bruk
prest i det gamle Israel