Bokmålsordboka
lemstre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lemstre | lemstrer | lemstra | har lemstra | lemstr!lemstre! |
| lemstret | har lemstret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lemstra + substantiv | lemstra + substantiv | den/det lemstra + substantiv | lemstra + substantiv | lemstrende |
| lemstret + substantiv | lemstret + substantiv | den/det lemstrede + substantiv | lemstrede + substantiv | |
| den/det lemstrete + substantiv | lemstrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lemstr ‘mishandling, vanførhet’, av lemja ‘skamslå’Betydning og bruk
slå fordervet;