Bokmålsordboka
avfette
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avfette | avfetter | avfetta | har avfetta | avfett! |
avfettet | har avfettet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avfetta + substantiv | avfetta + substantiv | den/det avfetta + substantiv | avfetta + substantiv | avfettende |
avfettet + substantiv | avfettet + substantiv | den/det avfettede + substantiv | avfettede + substantiv | |
den/det avfettete + substantiv | avfettete + substantiv |
Betydning og bruk
gjøre fri for fettstoff
Eksempel
- overflaten må avfettes før den kan males