Bokmålsordboka
lee
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lee | leer | lea | har lea | le! |
| leet | har leet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lea + substantiv | lea + substantiv | den/det lea + substantiv | lea + substantiv | leende |
| leet + substantiv | leet + substantiv | den/det leede + substantiv | leede + substantiv | |
| den/det leete + substantiv | leete + substantiv | |||
Opphav
av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’Betydning og bruk
røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
- kan du lee på ørene?
- hun leet på seg
Faste uttrykk
- ikke lee på en fingerikke foreta seg noe;
ikke løfte en finger - lee segrøre seg
- hun leer seg ikke