Bokmålsordboka
lede 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lede | leder | leda | har leda | led! |
| ledet | har ledet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| leda + substantiv | leda + substantiv | den/det leda + substantiv | leda + substantiv | ledende |
| ledet + substantiv | ledet + substantiv | den/det ledede + substantiv | ledede + substantiv | |
| den/det ledete + substantiv | ledete + substantiv | |||
Opphav
norrønt leiðaBetydning og bruk
- føre med seg eller etter seg i hånden eller i et bånd
Eksempel
- lede hunden i bånd
- gi en viss retning
Eksempel
- lede kloakken ut i sjøen;
- han leder samtalen inn på et nytt emne
- brukt som adjektiv:
- et ledende spørsmål
- styre eller stå i spissen for
Eksempel
- lede en bedrift;
- sjefen ledet møtet
- brukt som adjektiv:
- innta en ledende stilling
- føre videre elektrisitet eller varme
Eksempel
- vann leder elektrisitet
- ligge best an i konkurranse
Eksempel
- hun ledet fra start til mål
Faste uttrykk
- lede angå først
- lede an i utviklingen