Bokmålsordboka
landevinning, landvinning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en landevinning | landevinningen | landevinninger | landevinningene |
| en landvinning | landvinningen | landvinninger | landvinningene | |
| hunkjønn | ei/en landevinning | landevinninga | landevinninger | landevinningene |
| ei/en landvinning | landvinninga | landvinninger | landvinningene | |
Betydning og bruk
- det å ta nytt land
- i overført betydning: det å gjøre store framskritt, for eksempel i en vitenskap;resultat av framskritt som er gjort på et felt
Eksempel
- medisinske landevinninger