Bokmålsordboka
lakk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lakk | lakken | lakker | lakkene |
Opphav
av middelalderlatin lacca; opprinnelig fra sanskritBetydning og bruk
- middel til å stryke på et materiale for å gi en hard, blank og sterk overflate
Eksempel
- gi gulvet to strøk lakk
- som etterledd i ord som
- emaljelakk
- kvistlakk
- neglelakk
- (rød) fast masse som blir tyktflytende ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende;
- ekte eller imitert lær med blank overflate
Faste uttrykk
- riper i lakkenskade på omdømmet