Bokmålsordboka
lakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lakk | lakken | lakker | lakkene |
Opphav
av middelalderlatin lacca; opprinnelig fra sanskritBetydning og bruk
- middel til å stryke på et materiale for å gi en hard, blank og sterk overflate
Eksempel
- gi gulvet to strøk lakk
- som etterledd i ord som
- emaljelakk
- kvistlakk
- neglelakk
- (rød) fast masse som blir tyktflytende ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende;
- ekte eller imitert lær med blank overflate
Faste uttrykk
- ripe i lakkenskade på omdømmet
- saken var en stygg ripe i lakken for partiet;
- firmaet hadde noen stygge riper i lakken