Bokmålsordboka
kyndel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kyndel | kyndelen | kyndler | kyndlene |
Opphav
norrønt kyndill; jamfør kandelaberBetydning og bruk
stikke til å lyse eller tenne med;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kyndel | kyndelen | kyndler | kyndlene |