Bokmålsordboka
kvele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvele | kveler | kvalte | har kvalt | kvel! |
| kvelte | har kvelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvalt + substantiv | kvalt + substantiv | den/det kvalte + substantiv | kvalte + substantiv | kvelende |
| kvelt + substantiv | kvelt + substantiv | den/det kvelte + substantiv | kvelte + substantiv | |
Opphav
norrønt kvelja ‘pine, plage’Betydning og bruk
- drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
Eksempel
- bli kvelt av røyk;
- den drepte var kvalt med et skjerf
- slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
Eksempel
- kvele ilden med et teppe;
- denne planten kveler annen vegetasjon
- i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
Eksempel
- kvele en gjesp;
- han prøvde å kvele latteren
- i overført betydning: holde noen nede;hindre noen i å utfolde seg
Eksempel
- kvele all opposisjon
Faste uttrykk
- kvele i fødselenhindre fra først av
- forsøket ble kvalt i fødselen
- kvele motorengi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser