Bokmålsordboka
kvekke 3
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kvekke | kvekker | kvekka | har kvekka | kvekk! |
kvekket | har kvekket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kvekka + substantiv | kvekka + substantiv | den/det kvekka + substantiv | kvekka + substantiv | kvekkende |
kvekket + substantiv | kvekket + substantiv | den/det kvekkede + substantiv | kvekkede + substantiv | |
den/det kvekkete + substantiv | kvekkete + substantiv |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- særlig om frosk eller and: gi fra seg en serie enstonige lyder;jamfør kvekk (4
Eksempel
- froskene kvekker nede ved tjernet
- om person: snakke med støtvis og enstonig stemme
Eksempel
- jo da, kvekket bestefaren