Bokmålsordboka
kure 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kure | kurer | kura | har kura | kur! |
kuret | har kuret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kura + substantiv | kura + substantiv | den/det kura + substantiv | kura + substantiv | kurende |
kuret + substantiv | kuret + substantiv | den/det kurede + substantiv | kurede + substantiv | |
den/det kurete + substantiv | kurete + substantiv |
Betydning og bruk
ta eller behandle noe med en kur (1, 1)
Eksempel
- barna kuret på sanatoriet;
- hun kuret håret hver fredag