Bokmålsordboka
kurder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kurder | kurderen | kurdere | kurderne |
Betydning og bruk
person fra folkegruppe opprinnelig fra fjellandskapet Kurdistan, i grenseområdet mellom Tyrkia, Syria, Iran og Irak
Eksempel
- en irakisk kurder;
- flere av kurderne ønsker seg en egen kurdisk stat