Bokmålsordboka
kuple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kuple | kupler | kupla | har kupla | kupl!kuple! |
| kuplet | har kuplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kupla + substantiv | kupla + substantiv | den/det kupla + substantiv | kupla + substantiv | kuplende |
| kuplet + substantiv | kuplet + substantiv | den/det kuplede + substantiv | kuplede + substantiv | |
| den/det kuplete + substantiv | kuplete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hvelve (1) seg som en kuppel
Eksempel
- taket kuplet seg;
- han kupler hånden over glasset