Bokmålsordboka
kunnskap
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kunnskap | kunnskapen | kunnskaper | kunnskapene |
Opphav
av lavtysk kun(t)schapBetydning og bruk
Eksempel
- ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
- ha gode kunnskaper i språk
- som etterledd i ord som
- allmennkunnskap
- bransjekunnskap
- samfunnskunnskap
- kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Eksempel
- dette er først nå kommet til vår kunnskap
Faste uttrykk
- kunnskapens høyborgsted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
- kunnskapens tre
- treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
- i overført betydning: kunnskap, lærdom
- taus kunnskapkunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring