Bokmålsordboka
kule 4
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kule | kuler | kula | har kula | kul! |
kulet | har kulet | |||
kulte | har kult |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kula + substantiv | kula + substantiv | den/det kula + substantiv | kula + substantiv | kulende |
kulet + substantiv | kulet + substantiv | den/det kulede + substantiv | kulede + substantiv | |
den/det kulete + substantiv | kulete + substantiv | |||
kult + substantiv | kult + substantiv | den/det kulte + substantiv | kulte + substantiv |