Bokmålsordboka
krydder
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et krydder | krydderet | krydderkryddere | krydderakrydderne |
Opphav
norrønt krydd, av lavtysk kruder ‘urter’; samme opprinnelse som kruttBetydning og bruk
- tørkede (og ofte pulveriserte) plantedeler med sterk smak og lukt som brukes som smakstilsetning i mat
Eksempel
- bruke mye krydder i maten
- i overført betydning: noe som frisker opp eller setter farge på noe
Eksempel
- virke som krydder i hverdagen