Bokmålsordboka
krukse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krukse | krukser | kruksa | har kruksa | kruks! |
| krukset | har krukset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kruksa + substantiv | kruksa + substantiv | den/det kruksa + substantiv | kruksa + substantiv | kruksende |
| krukset + substantiv | krukset + substantiv | den/det kruksede + substantiv | kruksede + substantiv | |
| den/det kruksete + substantiv | kruksete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med krukeBetydning og bruk
gå bøyd;
krype sammen