Bokmålsordboka
krokket
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krokket | krokketen | krokketer | krokketene |
Opphav
gjennom engelsk; fra fransk ‘krokstav’Betydning og bruk
utendørs spill der en slår en kule med kølle gjennom bøyler mot en pinne