Bokmålsordboka
krikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krikle | krikler | krikla | har krikla | krikl!krikle! |
| kriklet | har kriklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krikla + substantiv | krikla + substantiv | den/det krikla + substantiv | krikla + substantiv | kriklende |
| kriklet + substantiv | kriklet + substantiv | den/det kriklede + substantiv | kriklede + substantiv | |
| den/det kriklete + substantiv | kriklete + substantiv | |||
Opphav
av krikBetydning og bruk
lage krokete figurer